STØVELKAST

Den siste morgenen på Katterjåkk turiststation spiste vi frokost med assortert utvalg. Deretter begynte vi å klargjøre oss for avreise. Da sekkene var ferdig pakket, ble de veid i tur og orden. Karoline fikk bronse med 25 kg, jeg tok sølvet med 27,5 kg og Jon vant med 32 kg. Jeg pekte på overgang til tung vintersovepose som årsak til sekkevekten, men visste om flere bidragsytere. Som kokosbullar, marsipanrullar, tebröd, chokladkex och sura godis.

Karoline og jeg gikk av gårde på Rallarveien, mens Jon ilte langs asfalten. Mine rykende ferske fjellsko, som Nora var så snill å kjøpe med i Narvik, oppførte seg helt eksemplarisk. Støvlene er av identisk modell som de forrige, det bare så ikke sånn ut ved oppstilling ved siden av hverandre. Vi syntes da de nye lignet hockeyskøyter, og de gamle et verneverdig klenodium fra Kompani Linge. Sistnevnte par leverte solid helt til det plutselig begynte å gnage over hælen. Forklaringen viste seg å være løsnede sømmer og et gjennomgående hull i støvelens bakre del. Uten tidsbegrensning ville jeg naturligvis forsøkt å selge skoene på Finn, og presisert nulltoleranse for skambud.

Tilbake i Norge fortsatte vi på gode stier i Rohkunborri nasjonalpark. Indre Troms imponerte med fantastisk natur, hvor enn vi så var landskapet slående flott. Været var strålende, og vi var ute til solen gikk ned. Da trakk vi inn i teltet for storquiz.

Etter hvert endret det meteorologiske bildet seg, og vi beveget oss tidvis i tjukk tåke og regn. Det meste ble vått og vi la ruten innom Dividalshytta for en natt med tørkemuligheter. Like nedenfor hytta gikk vi gjennom nydelig furuskog. Her holdt Karoline gnistrende internundervisning om kelotre, gadd, leger, gammelskog og urskognær skog. Jeg ble på et tidspunkt nødt til å kikke over skulderen for å se om det var Karoline Asdal eller Anne Sverdrup-Thygeson som gikk bak meg på stien. Det var Karoline Asdal, men kunnskapsnivået var til forveksling likt. Øvrig formidlet innhold også, for så vidt. «Stimarkering på et kelotre? Hmm, jeg har en høne å plukke med DNT. Man tagger ikke på en stavkirke». Jeg leste situasjonen og unnlot å nevne alle stavkirkene jeg har tagget på.

– Eline