ER DET LANGT IGJEN

Selvrealisering steg for steg

STØTT REDD BARNAS ARBEID
LES MER
PÅ TUR I 136 DAGER

ODE TIL BLOGGENS OVERHODE

1 kommentar

Programmering og publisering er det hun som gjør Vi har digital manager og sjefsredaktør Hun heter Lise og er bloggens hjørnesten Hun fikser alt og holder siden ren For underfundige bots og trojanske hester På laget har vi en virkelig mester Vi slipper å styre og kave og stresse Fordi vi mangler teknisk finesse Vi trenger bare en myr med nett Så sender vi på melding, veldig lett Tekst og bilder til vår sisteskanse Som ordner resten med stor eleganse For en gave å bli skjenket en slik ekspertise Tusen takk, kjære Lise Som et redaktørstyrt medium er sannsynligheten stor…

Jeg vil selvsagt lese mer

NORDKAPP!

5 kommentarer

På turens siste teltplass våknet vi til soloppgang over Magerøya. Morgenen var snill og utsikten vakker. Vi trippet mellom teltene og utvekslet kaffe, havregryn og melkepulver til frokost. Slik vi hadde gjort så mange ganger. De magiske solstrålene speilet seg i kaffen, drikken som vil forbli en glede i livet. Havregrøten absorberte som vanlig alt lys, men akkurat denne dagen var smaken iblandet litt nostalgi. Vi klargjorde for lagbilde. Karoline rigget heroisk før selvutløseren startet nedtelling, men linsen opererte etter egne preferanser.  Den hadde formodentlig sett seg lei på personfokus, og kamerarullen fyltes med vage ansikter og skarpe crocs. Straks…

Jeg vil selvsagt lese mer

DET ER IKKE LANGT IGJEN

1 kommentar

Teltet sto støtt gjennom vinden og natta ved Goadehisjavrit. Stemningen var stor da vi våknet til godvær. Fuktig utstyr ble kastet ut i solen for å tørke opp. Fem minutter senere trommet det igjen på teltduken. Uanmeldt regn er verste sort, og som mestringsstrategi stemte vi i både «A Hard Rain’s A‐Gonna Fall» og «SOS». Det hjalp, men det er ingen tvil om at «My Heart Is Yours» kler stemmene våre bedre. Været klarnet opp og vi fikk se en hel reinflokk på flytting over vidda. En kul opplevelse.    I Olderfjorddalen var det meldt full storm i kastene. Valget…

Jeg vil selvsagt lese mer

GAMMA STRÅLER

Ingen kommentarer

Med jevne mellomrom har vi vært innom sivilisasjonen. Da har det hendt at vi har kommentert hvor like folk ser ut. Dette deilige hovmodet varer helt til vi ser på oss selv og registrerer. Identiske fjellsko, identiske crocs, identiske luer, mørkeblå skalljakker, mørkeblå dunjakker, mørkeblå shorts, grønne ullbuffer, svarte turbukser og svarte ullhansker. I planleggingsfasen diskuterte vi hvordan vi ønsket å bo; i hytte, telt eller glasshus. Vi endte hovedsakelig på en hybrid mellom de to sistnevnte. Kall det gjerne telt med vinterhage.   I Alta slo vi til med hotellovernatting, og dagen åpnet med utsøkt frokost. Her fantes mer…

Jeg vil selvsagt lese mer

STEINRØYS, STEINRØYS, SVELTIHEL

Ingen kommentarer

Strekningen fra Seimahytta mot Alta er delvis stiløs. Vi tegnet opp en ganske rett linje på kartet, og den tok oss opp i 800-900 meters høyde. Så langt nord er det ensbetydende med stein. Ur setter virkelig evnen til holde på humøret på prøve. Eline består litt oftere enn meg. På den positive siden er det få ting som bygger fellesskap som en felles fiende, og vårt lille kollegium har blitt svært tett sammenvevd. At det snart kommer en tid for å slakke litt på trådene oss i mellom føles merkelig. Ved hjelp av oppdemmet sinne klarte vi å hamre…

Jeg vil selvsagt lese mer

REISAFORSIKRING

1 kommentar

Før vi gikk videre fra Helligskogen fjellstue, holdt Karoline flettekurs på bestilling. Dette da jeg foreløpig verken har tatt permanent eller anlagt dreads, selv om det ville vært fordelaktig. I motsetning til Karoline, har jeg aldri kunnet flette mitt eget hår, men har likevel prøvd ved et par anledninger. Et helhjertet forsøk er presentert under. Vi rigget til for undervisning, og Karoline instruerte. Jeg flettet innbitt, men armene kollapset av morbide laktatverdier og håret rant ut av hendene. Jeg rakk å annonsere min avgang som fletteaspirant, men kursholderen var stoisk. Hun motiverte så snilt og ga så pedagogiske huskeregler at…

Jeg vil selvsagt lese mer

HAIKSOMMER

3 kommentarer

Indre Troms, nok en perle! De ligger som på en snor her nord. Fra Dividalshytta erklærte vi norgesrekord i lettgåtthet. Vinden fra venstre ga oss en ekstra dytt. Snart satt vi på trammen utenfor Dærtahytta og lot kveldssola kaste glans over dagens prestasjon. Teltene ble reist i nærheten, og himmelen serverte et nydelig lysshow. Sannsynligvis i anledning valgseier. Da jeg i midten av august satt på bussen i Sulitjelma, diskuterte karene om det ikke var på tide å bytte til vinterdekk. Jeg lyttet naturligvis til de lokale, og shorts og T-skjorte ble postlagt. Det viste seg å være uklokt. Sommeren…

Jeg vil selvsagt lese mer

STØVELKAST

4 kommentarer

Den siste morgenen på Katterjåkk turiststation spiste vi frokost med assortert utvalg. Deretter begynte vi å klargjøre oss for avreise. Da sekkene var ferdig pakket, ble de veid i tur og orden. Karoline fikk bronse med 25 kg, jeg tok sølvet med 27,5 kg og Jon vant med 32 kg. Jeg pekte på overgang til tung vintersovepose som årsak til sekkevekten, men visste om flere bidragsytere. Som kokosbullar, marsipanrullar, tebröd, chokladkex och sura godis. Karoline og jeg gikk av gårde på Rallarveien, mens Jon ilte langs asfalten. Mine rykende ferske fjellsko, som Nora var så snill å kjøpe med i…

Jeg vil selvsagt lese mer

fICA

2 kommentarer

Årets bursdag ble uforglemmelig. Ballonger på teltet, Troika på senga, drømmegaven og dikt. Tusen millioner takk, Eline! Til middag slo jeg til med favoritt-Realen. Dagen etter var det slutt på kosen. Vi så oss ut et mål litt for langt fremme, og brukte de neste 12 timene på å komme oss dit. Etter de siste kilometerne i steinrøys var vi knapt gangføre. Sjeldent har det vært så godt å skimte en hytte i det fjerne. Levende så vi for oss flammene sprake i peisen. Basert på antall skopar utenfor fikk jeg dessverre bange anelser. 11 tyskere hadde invadert på Cáihnavággihytta,…

Jeg vil selvsagt lese mer

PILSJEGERLIV

5 kommentarer

På et lite nes ved Vájsáluokta våknet vi med utsikt til fjellmassivet Áhkká. Teltene og lyngen var dekket av frost etter natten, men solen varmet fra tidlig morgen. Vi spiste frokost på berget, og ruslet så videre langs vestsiden av Áhkkájávrre. På stien traff vi en fransk dame, som nå nærmet seg sivilisasjonen. I løpet av sine uker på tur hadde hun hovedsakelig belaget seg på selvberging. Friluftslivserfaringen fra tidligere var begrenset, og det var også næringen hun hadde fått i seg. Hun fortalte at hun på et tidspunkt hadde vært så sulten at hun ukritisk spiste en svær sopp…

Jeg vil selvsagt lese mer

SÖTA BROER

3 kommentarer

Vi hadde allerede gått asfaltstrekket fra campingen til butikken i Sulitjelma én gang. Det var ikke en aktivitet som fristet til gjentakelse. Eline ble derfor sendt ut for å tigge etter skyss. Jeg mistenker at hun må ha spilt halt, for fem minutter senere hadde hun sikret privatsjåfør. Den trivelige Bodødamen Eva kjørte oss til etappens startpunkt. Med tolv dagsrasjoner i sekkene la vi ut på turens lengste etappe. Regnværet var stritt og motet middels godt. Siden turens spede begynnelse har jeg spredd skremselspropaganda om bakken opp fra Sulitjelma. Vi satt innbitt en fot foran den andre. Etter kort tid…

Jeg vil selvsagt lese mer

STORVANNSGAL

1 kommentar

Med såre føtter ankom vi Lønsstua. Her hadde Karoline digitalt jobbintervju morgenen etter. På dette tidspunktet visste ikke representantene fra arbeidsplassen at hun går Norge på langs. Klesvalget og Fantasi-spillet i bakgrunnen var dermed noe uten kontekst. Jobben ble uansett hennes, og sykehuset har signert en stjerne. På vei mot Trygvebu var det høst i luften og i fargene som kledde landskapet. Etter hvert gikk vi over i nydelig blåbærskog, og vi plukket så lenge tiden tillot. Bærene ble dessert til lunsj, toppet med sukker. Og regn. Det har nærmest blitt en regel å få nedbør i lunsjen, og Karoline…

Jeg vil selvsagt lese mer

ARKIV