PILSJEGERLIV

På et lite nes ved Vájsáluokta våknet vi med utsikt til fjellmassivet Áhkká. Teltene og lyngen var dekket av frost etter natten, men solen varmet fra tidlig morgen. Vi spiste frokost på berget, og ruslet så videre langs vestsiden av Áhkkájávrre. På stien traff vi en fransk dame, som nå nærmet seg sivilisasjonen. I løpet av sine uker på tur hadde hun hovedsakelig belaget seg på selvberging. Friluftslivserfaringen fra tidligere var begrenset, og det var også næringen hun hadde fått i seg. Hun fortalte at hun på et tidspunkt hadde vært så sulten at hun ukritisk spiste en svær sopp «just like a cake». Soppen kom i retur noen timer senere, men vår franske venninne fremstod likevel usedvanlig vital. Også til tross for at dietten ellers bestod av blåbær og blomsterstilker. Vi presset på henne noen ultraprosesserte kalorier og fortsatte vandringen i dyp fascinasjon.

 

I nydelig vær gikk vi mot Røysvatn, angivelig Norges minst besøkte DNT-hytte. Årsaken til dette må være den lite tilgjengelige beliggenheten, da stedet er smellvakkert. På veien luftet Jon sin betalingsvilje for en pils; 600 kr. Da vi ankom hytta i bred kveldssol, ble vi tatt i mot av en vanvittig hyggelig dugnadsgjeng fra Bodø og Narvik. De hadde hatt hytteansvar her i 30 år, og serverte oss viltgryte, sjokolade, vin, akevitt – og pils. Vi røpet betalingsviljen til Jon, men rausheten var så stor at han fikk la 600-lappen bli liggende i lomma.

På Røysvatn var det badstu, som vi kombinerte med årets kaldeste hårvask i elven. Takket være dugnadsgjengen fikk vi legge oss i rent sengetøy etterpå, som var magisk. Neste morgen var været like deilig, og vi fikk tips om hvor vi burde gå. Den foreslåtte ruten ble omtalt som «en jævla kul tur», og vi kunne ikke annet enn å følge rådet. Som leverte til de høye forventningene. Sabla flotte omgivelser, og Smash fra gjengen i sekken. Gå-pause-ratio nærmet seg 1.

 

Like før Paurohytta lå smale holmer på rekke, og her slo vi leir. Neste morgen var det 30. august, bursdagen til Karoline. Hurra! Jeg brukte en halv pakke fyrstikker i forsøket på å tenne kakelys, men vinden tillot bare et par å brenne om gangen. Kaken hadde tre lag, men var ellers enkel. Etter frokost trakk Karoline ned i partyteltet for overrekkelse av presang. En gang rundt Trøndelag uttrykte hun sin begeistring for bever. Dermed ble bursdagsgaven naturligvis The Eurasian Beaver Handbook – Ecology and Management of Castor fiber. En page turner uten sidestykke. Særlig gleder hun seg til å ta fatt på changes in water flow through the beaver ponds at the enclosed beaver trial site, som figur 5.6 illustrerer utmerket.

Bursdagslunsjen bestemte vi oss vi å legge til Baugebu. Vi ble imidlertid usikre da vi ankom hytta og leste påskriften NOT Baugebu. Takk til Narvik og omegn turistforening for skilting helt etter våre hjerter. Og for en deilig bu! Her knertet vi én time og førtifem minutter med fika, og kunne glatt blitt sittende det dobbelte. Men vi måtte videre. Vi kjørte gående quiz til Sitashytta, hvor vi møtte hyggelige mennesker og fikk kjeks. Så gikk vi noen kilometer til før vi satte opp teltene og tok kvelden, jubilanten også. Sweet Karoline, sweet 29.

– Eline