Fra Nedalshytta vandret vi til Storerikvollen og nordover mot Bjørneggen og Meråker. Trøndelag har så langt levert milevis over mine lave forventninger. Sylanmassivet var et enormt skue! Vi kan ikke annet enn å sitere gode, gamle Thor Heyerdahl: «det var et lite stykke forbedret Jotunheimen i de mest idylliske omgivelser.»
De siste dagene har vi begynt utforskingen av ekspedisjonslitteraturen. Eline leser om Nansens ferd over Grønland og jeg om Ingstads tid som pelsjeger i Canada. De var unektelig noen hardhauser, men vi setter spørsmålstegn ved graden av sannhet i noen av historiene deres. Samtidig er vi glade ikke alle detaljer i våre egne blogginnlegg kan etterprøves.
Det er ikke bare tendensen til å legge på litt vi deler med disse selvhøytidelige karene. Forakten for insekter er også felles. De holder virkelig fest på blodet vårt, og den konstante summetonen fremstår umulig å venne seg til. Jeg forsøkte å snu det hele til noe spennende ved å interessere meg for myggens biologi og bevegelsesmønster, men uten hell. Det var heller ikke nok å fokusere på hvor godt det er å klø. I tidligere jobbsøknader har jeg slumpet til å beskrive meg selv som tilpasningsdyktig. Det later til at jeg må finne andre adjektiver i fremtiden.
En og annen ting skiller oss fra de gamle polarheltene. Vi har, i motsetning til Nansens menn, ikke vurdert å drikke skokrem for å stille fetthungeren. Deres enorme fascinasjon for reinsdyr deler vi heller ikke. På en strand ved Essandsjøen sto Eline plutselig ansikt til ansikt med en tamrein. Hun påstår hardnakket at de ble like redde begge to, men det tror jeg hva jeg vil om. Dyret travet rolig inn i solnedgangen, mens Eline kom snublende inn i leir, andpusten og med frykt i blikket.
Vi har fått oss hver vår lille forkjølelse. I kombinasjon med 30 grader og skyfri himmel har gåforholdene vært brutale. Mot etappens slutt gikk vi og grunnet på hvordan vi skulle løse ett nyoppstått logistikkproblem. Langs E14 ble vi praiet inn på en gårdsplass av Meråkers sannsynligvis mest joviale mann. Tom Erik kunne by på selskap, 4 x iskald Ramlösa og transporthjelp. Hans sønn ble også satt i arbeid, og snart var både vi og depotet på ønsket destinasjon. Neste dag dro vi på bytur til Stjørdal sammen. Jeg er ikke av den oppfatning at det er en mening med alt, men akkurat dette var beleilig. Tusen hjertelig takk for hjelp og hyggelig prat!
– Karoline
Legg igjen en kommentar