HAIKSOMMER

Indre Troms, nok en perle! De ligger som på en snor her nord. Fra Dividalshytta erklærte vi norgesrekord i lettgåtthet. Vinden fra venstre ga oss en ekstra dytt. Snart satt vi på trammen utenfor Dærtahytta og lot kveldssola kaste glans over dagens prestasjon. Teltene ble reist i nærheten, og himmelen serverte et nydelig lysshow. Sannsynligvis i anledning valgseier.

Da jeg i midten av august satt på bussen i Sulitjelma, diskuterte karene om det ikke var på tide å bytte til vinterdekk. Jeg lyttet naturligvis til de lokale, og shorts og T-skjorte ble postlagt. Det viste seg å være uklokt. Sommeren kom tilbake for runde to, og attpåtil i mer behagelig form enn den første. Heldigvis gjør ullunderbuksa nytten som letteste bekledning.

Videre gikk vi nedom Rostadalen og opp Isdalen. Magisk! Og i høstfarger! For et sted å sprade rundt i bare trusa. Etter en liten sving innom Sverige var vi tilbake på rett side og kunne slå opp teltene.

Det er overraskende folksomt i fjellet. Alle går langt, og nesten alle går Norge på langs. En kar utenfor Gaskashytta kunne informere om at det ikke blir noen reportasje i Allers av en sånn tur lenger. Akk, alt dette for ingenting!

Ingen av oss er særlig gode på å rasjonere sjokolade. På denne etappen sprakk budsjettet særlig tidlig, og ned mot Skibotndalen var abstinensene knapt til å holde ut. Nærmeste mulighet for påfyll var i det finske tettstedet Kilpisjärvi. I tillegg behøvde jeg nye joggesko. Mønsterdybden var ikke lenger forskriftsmessig, og de hadde blitt farlig bakglatte. I kveldinga sto vi derfor på E8 med tommelen ute. Og der ble vi stående. Lenge. Den iherdige innsatsen ga først uttelling da jeg forlot stedet og Eline fikk fri utfoldelse.

Sivilisasjon smakte godt. Tre raske sjokolader dempet den verste skjelven. Vi fortsatte med pizza og øl. Dagen etter kjøpte jeg sko, og deretter måtte vi tilbake til punktet vi ble plukket opp. Vi gikk fra bil til bil og tagg om haik. Basert på responsen måtte vi nesten undersøke om capsene våre var blitt forbyttet med MAGA-merch. Det hele var en svært nedrig affære, men til slutt var det noen som syntes tilstrekkelig synd på oss. Mariann og Tor-Egil fra Skibotn kjørte oss første stykket, og Monica og Odd-Egil fra Lakselvbukt det andre. Tusen takk for trivelig hjelp!

 

På Helligskogen fjellstue ventet avslapping, telttørk og den italienske mynden Aino. Et nydelig sted. I det siste har flere kommentert at det ikke er så langt igjen. Om det føles bra eller ikke er i stor grad væravhengig. Herfra regner vi med å bruke omtrent to og en halv uke. Vi hadde tenkt å følge Nordkalottleden østover til Kautokeino og gå nordover derfra. For å øke sannsynligheten for å komme til Nordkapp før vinteren tar vi heller hypotenusen i retning Alta.

– Karoline