GULL, RØKELSE OG MYRA

På mandag gikk vi ut av Agder og over i Telemark. Helt til da hadde stien vært merket med en enkelt T, prikk eller stripe. Treet som stod eksakt på fylkesgrensen hadde fått påmalt to striper. Jeg tok det derfor som en selvfølge at dette er DNTs måte å markere fylkesgrense på. I den anledning arrangerte jeg et bilde av den fabelaktige kvinnen fra Telemark foran det symboltunge grensetreet. I løpet av de neste timene passerte vi mange enkeltstående stimarkeringer, men også utallige trær med to striper. Det kan altså tenkes at den doble markeringen er tilfeldig, eller at den har en annen betydning enn min antakelse. Mest sannsynlig er det likevel et stikk til de hyppige sammenslåingene og oppløsningene av fylker. Takk for god satire, DNT, vi digger dere.

Karoline sier jeg er flink til å oppdage frosker og padder mens vi går, at jeg har et godt øye for dette. Det er hyggelig. Mitt vikingnavn ville derfor kanskje vært Eline Paddeøye. Ellers blir jeg med ujevne mellomrom registrert som Eline Viking, så det er også et nærliggende alternativ.

Som følge av store nedbørsmengder og et ønske om gode tørkeforhold, overnattet vi på Granbustøyl. Der leste Karoline høyt fra hyttebok og lavt fra bålbok. Jeg leste midt i mellom fra blomsterbok.

Det viser seg at jeg elsker myr. Jeg tenkte først at dette skyldes at jeg er født i vannmannen, men jeg tror ikke lenger det en kausal sammenheng der. Årsaken er at Karoline, som er født i jomfruen, også elsker myr. Vi synes myr er poetisk. Hvordan den trekker mennesket mot jordens indre, mot kjernen av eksistensen. Hvordan mennesket kjemper seg tilbake til periferien, og hvordan strevet ender med vakuum. Så gjentas dette i det evinnelige. I hvert fall så lenge mennesket befinner seg i Setesdalsheiene øst, primært sørøst.

På onsdag gikk vi over Himmelkvævristiene. Der var det litt lite myr, ellers helt magisk. Vi ble fullstendig bergtatt. Kvelden var lys og vakker, og vi kommuniserte skjønnheten nonverbalt mens vi hørte på musikk. Det var så deilig å gå at vi ikke satte opp teltene før det ble sent. Så drøftet vi ulike hypoteser rundt opprinnelsen til uttrykket «bergtatt». Ingen klar konsensus rundt bakgrunnshistorie, men tysk herkomst er tilnærmet sikkert.

Nå er vi på Bjørnvasshytta og er heldige som snart får besøk av Karolines foreldre, veldig koselig! De kommer kjørende helt fra Langesund og har med mat og materiell til oss, for en luksus, så snilt. Vi er klare for nål og tråd, og muligens en oppgradering på bestikkfronten. You can’t start a fire without a spork.