Dagene suser av gårde. Siden sist har vi tatt oss fra Bjørnvasshytta gjennom nordre del av Austheiene til Hovden. På fredag kom som tidligere nevnt managementet avdeling Langesund med forsyninger. Tusen hjertelig takk for hjelp, besøk og sjokomelk!
Fra Bjørnvasshytta tok stien oss for første gang opp i høyfjellet. Det var mektig. Bratte fjell, islagte vann og brusende elver. Personlig synes jeg særlig høyspentmastenes størrelse er med på å sette livets trivialiteter i perspektiv.
På hytta Tjørnbrotbu ovenfor Hovden ble vi tatt i mot av to flotte damer fra Bamble. Linnéa og Celine hadde både kjørt og gått en respektabel distanse for å avlegge oss et besøk. Jeg hadde en forestilling om vi skulle småjogge dem i møte, men i realiteten ble innmarsjen lett haltende og med tomme energilager. Det var en stor glede å bli tatt i mot med lunka øl, dikt på nødrim og Fazermint. Tusen takk for besøket og deilig stemning! På hytta glemte jeg dessverre lesebrettet mitt. Det var bittert, men sekken ble litt lettere og jeg slipper å lese Sult.
På vei ned mot Hovden fikk vi ferten av et åpent bakeri. Dessverre var både sko og bukse innsatt med et uanstendig tykt lag søle. Vi steg derfor ut i en sideelv til Otra, og etter en liten moseskrubb var vi svært så fornøyde med resultatet. På serveringsstedet Fjols til Fjells skled vi rett inn i vårt nyvaskede antrekk. Eline fikk en sjelden glød da mannen på nabobordet kommenterte at skoene hennes umulig kunne ha gått mange kilometerne i terrenget.
Det er rekordlenge siden forrige dusj. Til tross for at Eline lurer på om vi har nådd det selvrensende stadiet, har hviledagen gått hardt utover Hovdens vannreserver. Ellers har vi tatt badstu, drukket øl og lappet sammen hull i klærne våre.
Dekningen har vært særdeles dårlig helt siden vi forlot Evje. Jeg trodde en stund at telefonen min hadde mistet evnen til å ta inn signal. Den mistanken ble heldigvis avkreftet da ukas medlemstilbud fra Coop tikket inn på en høy knaus. Mobilnettet forklarer delvis den noe sporadiske bloggingen. Andre medvirkende årsaker er lav temperatur i teltet, vann på mobilskjermen og skrivesperre.
Nå vandrer vi opp og inn i vinteren igjen. Neste mål er Haukeliseter og deretter Hardangervidda vest.
– Karoline
Legg igjen en kommentar