Oppvartningen og ivaretakelsen hos Lise var fullkommen. Etter en lang og utsøkt frokost, pakket vi sekkene med deilig mat og artikler fra Lises care package. Så gikk vi videre fra Breistølen, en stor opplevelse rikere. Noen hundre meter opp i bakken øynet vi et belte av villrein. Følgelig landet vi en rekke obskure rutevalg, for å unngå å forstyrre reinen. Tilnærmingen skilte seg markant fra hvordan jeg opptrådte overfor byduene som barn.
I surt vær slo vi leir ved Bleia, en flott teltplass og et ypperlig utgangspunkt for dehydrerte vitser. Sistnevnte viser seg svært vanskelig å begrense, selv om jeg tidvis forsøker. Heldigvis er Karoline raus og tålmodig. For noen dager siden spurte jeg hva jeg ville vært dersom jeg først spiste opp all sjokoladen hennes og deretter forserte en bro over et turbulent vassdrag. Karoline var ikke sikker og måtte sjekke fasiten. Bitch Over Troubled Water.
Onsdag la i vei mot Sulebu, og åpnet med elvekryssing. Karoline gikk først og passerte på stødig vis. For min del gikk det fint helt til jeg snublet, og vading ble til bading. Elven var i seg selv ikke farlig, men temperaturen i omgivelsene lå under frysepunktet. Karoline var en forbilledlig skifteassistent; handlekraftig, morsom og omsorgsfull. Takket være min briljante venninne gikk det fort fra Bitch Under Troubled Water til tørre klær. For øvrig utspilte hendelsen seg ved Masseringstjørni. Jeg opplevde totalt fravær av spaeffekt, og mener navnet er misvisende. Hvis Lærdal kommune ønsker større grad av sammenheng, bør de omdirigere elveløpet i sørvestlig retning. Til Lises resort Breistølen.
På Tyinkrysset traff vi mamma, som tok oss imot med åpne armer. Hun hadde kjørt helt fra Bergen for å yte moderlig bistand, tusen hjertelig takk! Bilen bulte av godsaker, fra drivhustomater og multesyltetøy til kryssord og sengetøy. Mamma sørget for kontinuerlig tilgang på nydelig mat og kos, og hadde veldig lyst til å kjøre oss litt nærmere Nordkapp. Vi argumenterte for nei takk og fikk til slutt gjennomslag.
Nå er vi på Eidsbugarden og Aasmund Olavsson Vinjes rike ligger for våre føtter. No ser eg atter slike fjell og dalar.
– Eline
Legg igjen en kommentar