Fra Tverrelvnes gikk vi opp i fjellet, der åpent landskap ventet. Omgivelsene var flotte og stien strøken. Vi kikket bort på Hatten, og forstod hvorfor Hattfjelldal heter Hattfjelldal. Med lave forventninger og vinden imot, tok vi noen kast hver i Brundreinvatnet. Fangsten uteble, men heldigvis er dette uvesentlig for oss. Karoline mener essensen i vår fiskeglede er å få løs sluker som setter seg fast, og jeg er helt enig.
Vi overnattet på Krutvasshytta og gikk så ned til Røsvatnet. Plutselig dukket det opp to blide ansikter på en terrasse like ved veien, og vi ble invitert opp. Rannveig og Tore gjorde inntrykk med sitt gode humør, sin glødende interesse og gjestfrihet. De serverte brus og marsipan mens de ga lure råd om rutevalg videre. Tore fulgte oss også til den beste teltplassen i området. Tusen takk!
Neste morgen våknet vi til styrtregn. Vi utsatte dermed nedpakkingen av teltene til det siste, men ville nødig bli forsinket til avtalt avreisetidspunkt. Karoline er lynrask i alle ledd av rigging og rydding, og ble ferdig før tiden. Hun fant ly under taket til utedoen mens hun ventet på meg. Gjenstående minutter til avmarsj var få, og jeg pakket infernalsk. Sekken ble klar på slaget og jeg jublet. Rent prinsipielt, ettersom vi så trakk inn på utedoen for en lengre matbit.
Videre fortsatte vi til Gressvasshytta, forbi den mektige Okstindbreen og ned til Umbukta. På denne etappen fikk vi mange muligheter til å teste de nye regnjakkene våre. Jakken jeg startet turen med var tynn og lekk, en klassisk stryk i friluftsliv 1. Også Karoline måtte gå til anskaffelse av en ny, men hun skal ha for det sterke forsøket på å redde den forrige. Det er usikkert om Evje fortsatt lukter neglelakk etter hennes frenetiske impregneringsrunde på Odden camping.
Vi ankom Umbukta etter seige kilometer med mye opp og ned i tett skog. Det var fantastisk da Trude svingte inn på tunet utenfor fjellstuen, og sammen kjørte vi til Mo i Rana. Trude og Petter tok oss varmt imot med husrom og raushet. I tillegg til strålende selskap stilte de med nydelig mat, gjesterom, bil, vaskemaskin, og klær og sko for byliv. Det var også veldig snilt å la stuen fungere som tørkerom og pakkestasjon. Tusen hjertelig takk, Trude og Petter! Vi satte skikkelig stor pris på det.
Mo var et kulinarisk eldorado. Hos Trude og Petter var måltidene fabelaktige. Også på restauranten Sjyen var smaken upåklagelig. Her traff vi Frida og Nikolai, som hadde reist helt fra Sandnessjøen for å møtes. Det var så hyggelig! Tusen takk for at dere tok turen! Karoline og jeg rundet av oppholdet på Mo med hotellfrokost. Veldig deilig og beklageligvis en svært dårlig deal for Scandic Meyergården. Så la vi tolv pakker Toro-suppe i sekken og fortsatte vandringen.
– Eline
Legg igjen en kommentar