Fra Gaundalen gikk vi videre til Holden fjellgård. Stedet var nydelig og hytten veldig søt. Den gode søvnen uteble imidlertid for oss begge, regnet styrtet og tordenen skrallet utenfor. Gulvet var også såpass lite vannrett at Karoline måtte anstrenge seg for å ikke trille ut av sengen. Og kanskje var vi fortsatt litt høye på vår nye pers i BT-quizen.
Været roet seg og temperaturen ble perfekt. Vi rigget oss til på et deilig nes for mat og fiske. Med litt få timer på øyet, presenterte jeg dagens middag som karsk i torrisaus. Karoline mente jeg viste rask i integrasjon i Trøndelag. Etter måltidet gikk Karoline litt lenger ut for å fiske, mens jeg tok en blund. Jeg våknet til lyden av spinner i bånn, og bevitnet deretter en imponerende redningsaksjon. Hvis noen skulle lure på hvorfor vi ikke skriver om fisken vi får, er det fordi vi ikke får fisk.
Vi gikk nordøstover, innom Gjevsjøen fjellstue. Her traff vi Nils Christian og hans veldig fine border collie, Elsa. Vi fikk servert iskald brus på trammen og slo av en god prat. Etter hvert dukket det opp flere trivelige mennesker, deriblant Ola. Han hadde enestående kjennskap til terrenget i området, og tegnet inn beste rute helt til Skjelstad på kartet vårt, fantastisk! Nils Christian kunne informere om at det ellers er lite folksomt i området, og viste til denne artikkelen: https://www.vg.no/nyheter/i/
Olas rute førte oss trygt videre nordover, i retning Lierne. Vi traff ingen andre på flere dager, noe som har vært tilfelle en rekke ganger på turen. Dette har tidvis medført en sirkulær informasjonsflyt. Jeg kan med iver opplyse Karoline om noe jeg nylig har hørt, før jeg innser at kilden er henne. Det der med en fugl har hvisket meg i øret blir fort gjennomskuet.
– Eline
Legg igjen en kommentar