På denne turen har vi stort fokus på selvberging. Det var derfor bare som en backup at vi i forkant kjøpte inn 270 pakker Real turmat, 130 plater sjokolade og 200 poser Rett i koppen. Nylig ønsket vi å gå inn i en fiskefase, og trengte i den forbindelse nødvendig utstyr. Snille pappa påtok seg oppgaven, og dro innom Bergen Aktiv. Der ble han tatt imot av en kar med høy kompetanse på feltet. Pappa ble spurt om han bare skulle ha stang, eller fullstendig rigg. Det ble sistnevnte. Fagkunnskapen og servicen begeistret pappa i så stor grad at han ikke bare fortalte om turen, han gjorde også noe han aldri før i min levetid har gjort. Han spurte om han kunne ta et par bilder til bloggen. Fiskeeksperten på Bergen Aktiv sa «absolutt» og la til «da snakker vi også om en helt annen pris». Så ga han med et raust antall spinnere og sluker, og slo av totalsummen med en tredjedel. Vi har dessverre ikke navnet til denne flotte hjelperen, men vi har bilder! Tusen takk!
Pappa foretok en strabasiøs busstur fra Bergen for å møte oss i Otta, så hyggelig! Derfra gikk vi sammen mot Rondane. Det tok ikke lang tid før Karoline og jeg ønsket å kvitte oss med vekten av øl og ingefærbrus i sekken. Følgelig satte vi oss ned i veien for lunsj. Drikken ble servert til knekkebrød med tubeost, slik det står anbefalt på etiketten. Omgivelsene i Rondane var praktfulle, og det var også maten vi spiste på Rondvassbu og Bjørnhollia. Til stor glede dukket fine Siv opp i stuen på Bjørnhollia. Hun hadde, med sykkel på taket, kjørt helt fra Florø. Sekken lempet hun av på Straumbu, før hun kjørte videre og parkerte i Folldal. Så syklet hun til Straumbu og gikk 7 km opp til Bjørnhollia for å treffe oss. For en kvinne!
I Rondane deltok vi på den offisielle åpningen av insektsesongen, som gikk av stabelen etter et utall dugnadstimer. Takk til alle ildsjeler og frivillige som gjorde dette mulig. En fornøyelig opplevelse, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Morgenen etter kikket pappa seg i speilet og mistenkte meslingutbrudd.
Vi gikk østover og stiftet bekjentskap med Alvdal Vestfjell, en virkelig perle. Her tok vi også våre første kast med den nye fiskestangen. Vi fikk mest gress, men også to ørret og en vier. Fisken smakte utsøkt.
Siv og pappa serverte stadig nydelig mat og drikke. Quiz gikk også ned på høykant, og på spørsmål om «De tre små fisk», viste Siv formidabel kunnskap om de mange versene. Sangen fikk sin renessanse, og vi kan fortsatt høre «bob bob dædi dædi bob bob» eller «suuuuuu» fra naboteltet.
Tusen hjertelig takk for besøket, Siv og pappa! Det var så koselig!
– Eline
Legg igjen en kommentar