På tirsdag gikk vi fra Hovden til Holmavatn. Vi møtte på snø i høyden, men frem til det var terrenget turhistorisk lettgått. Underlaget var som tartandekke å regne, og i den kraftige vinden ble vi blåst av banen.
Teltet oppførte seg som et trappetroll da vi slo leir i sterk kuling, men stod upåklagelig straks det ble plugget. Så spiste vi middag, fikk god varme og krøp inn i posene for å høre på lydbok og podcast. Etterpå kunne jeg ikke huske et ord fra lydboken fortalt i tidsrommet 19:50 til 21:00, og Karoline kunne ikke gjengi noe innhold fra podcasten uttalt mellom 21:10 og 21:50. Uthvilte la vi oss til for å sove.
Fra sørsiden av Holmavatn til Vassdalstjønn kavet vi mye i snø. Til tross for dominerende gråvær og nedbør underveis, var det veldig skarpt lys. Dette stengte vi ute med solbriller. Etter tre uker på tur er sikten gjennom glassene våre minimal, så vi benytter nå ekkolokalisasjon for å ta oss frem.
Torsdag morgen ruslet vi de siste kilometerne til Haukeliseter, et flott sted. Der nøt vi nydelig mat, dusj og vedovn. Vi forsøkte å oppføre oss adekvat, men har udiskutabelt fallert hva gjelder generell etikette. For å dra et tilfeldig eksempel, stilte jeg på digitalt jobbintervju iført turlue, tykk boblejakke og grønn buff. Jeg var fornøyd fordi jeg var varm, og fordi ingen kunne se at jeg hadde på crocs. Karoline er den av oss har rustnet minst og behersker sivilisert atferd best.
Fredagen startet med nydelig frokost på Haukeliseter. Vi fylte tallerkenene med deilig brød, egg, grønnsaker, syltetøy og lokalproduserte oster. Begge gikk raskt forbi kjelen med havregrøt. Karoline blir stadig tommere i blikket når hun spiser havregrøt, og omtaler det selv som dissosiasjon.
Snart forlater vi sovesalen vi har hatt for oss selv. Her har vi tørket alt vi eier, spist knekkebrød og sjokolade, og sett På tur med Dag Otto på tilrigget filmlerret. Jeg har også dunket bakhodet i overkøyen et ukjent antall ganger. Takk for denne gang, Haukeliseter. Nå bærer det videre mot Haugastøl.
– Eline
Legg igjen en kommentar