I dag var værmeldingen dyster og vi planla å komme oss til neste DNT-hytte, Grunntjørnsbu. Det stod oppgitt å være 16 skarve kilometer dit og vi fnøs av den anslåtte tidsbruken. Slik vi hadde rast av gårde langs Riksvei 42 kunne dette umulig være noen sak. Hovmod står som kjent for fall. For det første gikk stien etter min mening helt unødvendig mye opp og ned. For det andre øste regnet ned og det finnes antagelig ikke våtere myrer sør for Trøndelag. Det ble ikke utvekslet mange ord der vi i timesvis tråkket rundt i naturens egen tjukkas.
Det har vært lagt mye tid i planleggingen av denne turen. Vi har regnet på gram og kalorier, talt multivitamintabletter og antall våtservietter. Vi innser at vi nok har forberedt oss bedre på papiret enn i praksis, for regntøyets vannavstøtende egenskaper (eller mangelen på sådanne) var det ingen av oss som hadde undersøkt. Jeg skylder på at det regner lite i Kirkenes, det er mindre hold i Elines tilsvarende bortforklaringer fra Bergen.
Omsider nådde vi dagens mål, både gjennomvåte og slitne, men i godt humør. Vi hentet vann i brønnen, fyrte opp i peisen og slukte middagen før vi traff køyene. Det er fint å være på tur og godt å være tørr.
– Karoline
Legg igjen en kommentar