Måned: august 2025

Vi la i vei fra Umbukta etter to dager i sus, dus og brusrus på Mo. Trude hadde pakket storsekken og skulle holde oss med selskap et par dager. Det ble lagt ambisiøse planer. Jeg mente tredve kilometer og tusen høydemeter var vel mye første dag på tur, og foreslo forsiktig noen retrettmuligheter underveis. Det…

(OBS: Dette innlegget skulle egentlig blitt postet før «Plaskorana». All skyld hviler på digital manager!)  Fra nederst i Viermadalen satte vi nok en gang kompasskurs nordover. Vi steg straks inn i Børgefjell nasjonalparks nærmest urørte villmark. Det var magisk. Slike omgivelser er til for å ta seg god tid. Stoppe opp. Lytte til stillheten. La…

Fra Tverrelvnes gikk vi opp i fjellet, der åpent landskap ventet. Omgivelsene var flotte og stien strøken. Vi kikket bort på Hatten, og forstod hvorfor Hattfjelldal heter Hattfjelldal. Med lave forventninger og vinden imot, tok vi noen kast hver i Brundreinvatnet. Fangsten uteble, men heldigvis er dette uvesentlig for oss. Karoline mener essensen i vår…

På Skorvasshøtta ventet hviledag. Vi benyttet anledningen til å utforske nærområdet, men forflytningsradiusen var kort og bevegelseshastigheten lav. Smågodt og is fungerte som bærebjelker i kostholdet. Vi gikk videre i retning Røyrvik. På veien leverte Emilie flere storslåtte musikalske innslag, deriblant Mo i Rana-sangen. Så la vi Piano Man under lupen, og slageren ble snart…

Det nærmet seg slutten på Blåfjella. Kvelden før planlagt ankomst til Lierne slo vi leir på en nydelig slette. Jordsmonnet var uten sidestykke og teltpluggene gled ned som smør. Etter en lang tørkeperiode kom det om morgenen et voldsomst nedbørsvær. Jeg hadde en liten lekkasje i taket, nesten som innlagt vann å regne, bare barnematen…

Fra Gaundalen gikk vi videre til Holden fjellgård. Stedet var nydelig og hytten veldig søt. Den gode søvnen uteble imidlertid for oss begge, regnet styrtet og tordenen skrallet utenfor. Gulvet var også såpass lite vannrett at Karoline måtte anstrenge seg for å ikke trille ut av sengen. Og kanskje var vi fortsatt litt høye på…

Fra Meråker satte vi turen på pause noen dager. Karoline ventet i Levanger med familien sin, mens jeg reiste hjem i begravelse til farfar. Farfar heiet på oss fra første stund, og han ville digget å gå Norge på langs. Farfar er med på tur, i hjertet. Tilbake i Trøndelag forsatte den bemerkelsesverdige gjestfriheten. Så…

Fra Nedalshytta vandret vi til Storerikvollen og nordover mot Bjørneggen og Meråker. Trøndelag har så langt levert milevis over mine lave forventninger. Sylanmassivet var et enormt skue! Vi kan ikke annet enn å sitere gode, gamle Thor Heyerdahl: «det var et lite stykke forbedret Jotunheimen i de mest idylliske omgivelser.» De siste dagene har vi…