Fra Røros gikk vi langs veien i varmen. Etter 13 km så vi det nødvendig å spise fire is, og så ruslet vi videre fra Glåmos. Over i terrenget endret faunaen seg, og dyr med vinger svermet rundt og landet på oss. Det siktes her ikke til vandrefalk eller hønsehauk, heller ikke hornugle. De frekventerende skapningene var mygg, knott, klegg og blindinger. Stikkene lot ikke vente på seg. Følgelig trosset vi den høye temperaturen og pakket oss inn. Vi sørget likevel for at solen fikk skinne på et lite felt i ansiktet, da vi nesten var blitt bleke om nebbet…

Vi vinket farvel til Tor og Siv før vi tråkket langs fortauet til Alvdal sentrum. Der hilste vi først på Emanuel Desperados. Etterpå hadde vi et ærend på sportsbutikken. Turens første fiskeerfaringer ga ikke den helt store fangsten. Det resulterte derimot i mer forurensing av Innlandets elvebunner enn hva godt er. Derfor var det høyst nødvendig med påfyll av redskapsskrinet. Vi marsjerte bort til sluker og spinnere med uforholdsmessig stor selvtillit, og tilbud om hjelp ble pent avslått. Å velge ut de fineste fiskekrokene klarer vi nemlig utmerket selv. Nord for Alvdal har vi vært nedom alle Østerdalens sidedaler. Jeg…

På denne turen har vi stort fokus på selvberging. Det var derfor bare som en backup at vi i forkant kjøpte inn 270 pakker Real turmat, 130 plater sjokolade og 200 poser Rett i koppen. Nylig ønsket vi å gå inn i en fiskefase, og trengte i den forbindelse nødvendig utstyr. Snille pappa påtok seg oppgaven, og dro innom Bergen Aktiv. Der ble han tatt imot av en kar med høy kompetanse på feltet. Pappa ble spurt om han bare skulle ha stang, eller fullstendig rigg. Det ble sistnevnte. Fagkunnskapen og servicen begeistret pappa i så stor grad at han…

Etter veldig hyggelig besøk av Tom, gikk vi videre mot Sikkilsdalen. Der var det frittgående hester, som på avstand så fredelige ut. Det viste seg imidlertid snart at dette ikke var kosehester. Plutselig kom to av de jagende mot oss. Jeg scannet umiddelbart området for trær å klatre opp i, og ble rådvill i de glatte stammers rike. Karoline beholdt roen og var stoisk, i motsetning til meg. Jeg var klar til å brenne av gårde, men Karoline leste situasjonen eksemplarisk og hvisket «ikke løp». Så jeg lot være, men hurtigere gange ble sist levert av Kjersti Tysse Plätzer. Etterpå…

Lang behandlingstid på henvendelser kan forekomme, og vi beklager dette på det sterkeste. Vi svarer så raskt vi kan, i de små hvilerom vår embetstjeneste tillater. Nattevakter tilhører unntaket, men dagene er lange. Vi er i ferd med å utarbeide en fullstendig oversikt over plante- og dyrelivet i Norge. Jobben er omfattende og møysommelig, men vi er drevet av utrettelig idealisme (og et håp om stipend fra Nibio).   Dyreekskrementer- og spor fotograferes med portrettmodus og vurderes fortløpende. Her om dagen oppdaget vi større poteavtrykk i snøen, og antok først at de tilhørte en av Jotunheimens gauper. Det ble senere…

Fra Eidsbugarden satte vi kursen i retning Gjendebu. Jotunheimen ga et svært godt førsteinntrykk med sol, spisse fjell og frodige daler.   I disse vakre omgivelsene dukket det opp en ny, tidkrevende hobby. Vi har besluttet å gå gradene i botanikkens verden, og «Den lille fjellfloraen» er alltid i ytterlomma. Von Eliné, den postmoderne taksonomiens mor, kan allerede identifisere en imponerende mengde arter. Sekken hennes har blitt litt tyngre enn min, og jeg trodde først det skyldtes noen ekstra sokkepar. Nå mistenker jeg imidlertid at hun arbeider med et herbarium på kveldstid. Vi er i det hele tatt lett distraherbare.…

Oppvartningen og ivaretakelsen hos Lise var fullkommen. Etter en lang og utsøkt frokost, pakket vi sekkene med deilig mat og artikler fra Lises care package. Så gikk vi videre fra Breistølen, en stor opplevelse rikere. Noen hundre meter opp i bakken øynet vi et belte av villrein. Følgelig landet vi en rekke obskure rutevalg, for å unngå å forstyrre reinen. Tilnærmingen skilte seg markant fra hvordan jeg opptrådte overfor byduene som barn. I surt vær slo vi leir ved Bleia, en flott teltplass og et ypperlig utgangspunkt for dehydrerte vitser. Sistnevnte viser seg svært vanskelig å begrense, selv om jeg…

På vår andre dag i Skarvheimen våknet vi til nydelig junivær og tørre sko. Magisk! Vi kledde på oss de letteste sommerklær og tuslet over grønnkledde åser i retning Reineskarvet. Ingen snø i sikte og kongeørnen svevde over fjellet. Alt var lekende lett. Jeg funderte på om det var mulig å forfatte et blogginnlegg, eller om lidelse er grunnleggende for kunsten. Vi har fått tilbake følelsen i nesten alle tærne. Et numment felt på venstre storetå består hos oss begge som et minne fra de tøffe tidene på Hardangervidda. Skaden medfører ingen større funksjonsnedsettelse, og vi merker fortsatt stein i…

Vi jublet over utmerket værmelding for de kommende dagene på Hardangervidda, og det startet slik varselet antydet. Men sent på kvelden begynte det å snø, og i vinterlige omgivelser ønsket vi hverandre en god natts søvn. Neste dag sluddet det horisontalt, og vi begrenset pausene til et minimum for å holde varmen med gange. Utover ettermiddagen skiftet det til blå himmel, og vi tenkte at uværet var over for denne gang. Den påfølgende natten snødde det imidlertid så mye at teltdukene våre ble betydelig tynget, og om morgenen våknet Karoline opp i en sarkofag. Ved Hellehalsen traff vi et par…

Eline og jeg har vært sammen lenge nå. Det går bra. Relasjonen vår er ikke utelukkende basert på felles fiender, men det hjelper på. Snø har nå overtatt rollen til myr. Dag én på Hardangervidda var sterkt preget av sukking, huffing og høye kneløft i slush. Godt vi lot gamasjene ligge hjemme. Det snødde og regnet om hverandre, og å holde seg varm var eneste motivasjon for fremdrift. Det holdt akkurat. Det er vårløsning i fjellet, og overalt er det er vann i ulike aggregattilstander. De fleste andre har skjønt at Hardangervidda ikke er noe blivende sted tidlig i juni,…

På tirsdag gikk vi fra Hovden til Holmavatn. Vi møtte på snø i høyden, men frem til det var terrenget turhistorisk lettgått. Underlaget var som tartandekke å regne, og i den kraftige vinden ble vi blåst av banen. Teltet oppførte seg som et trappetroll da vi slo leir i sterk kuling, men stod upåklagelig straks det ble plugget. Så spiste vi middag, fikk god varme og krøp inn i posene for å høre på lydbok og podcast. Etterpå kunne jeg ikke huske et ord fra lydboken fortalt i tidsrommet 19:50 til 21:00, og Karoline kunne ikke gjengi noe innhold fra…

Dagene suser av gårde. Siden sist har vi tatt oss fra Bjørnvasshytta gjennom nordre del av Austheiene til Hovden. På fredag kom som tidligere nevnt managementet avdeling Langesund med forsyninger. Tusen hjertelig takk for hjelp, besøk og sjokomelk! Fra Bjørnvasshytta tok stien oss for første gang opp i høyfjellet. Det var mektig. Bratte fjell, islagte vann og brusende elver. Personlig synes jeg særlig høyspentmastenes størrelse er med på å sette livets trivialiteter i perspektiv. På hytta Tjørnbrotbu ovenfor Hovden ble vi tatt i mot av to flotte damer fra Bamble. Linnéa og Celine hadde både kjørt og gått en respektabel…