ER DET LANGT IGJEN

Selvrealisering steg for steg

STØTT REDD BARNAS ARBEID
LES MER
PÅ TUR I 0 DAGER

SÖTA BROER

1 kommentar

Vi hadde allerede gått asfaltstrekket fra campingen til butikken i Sulitjelma én gang. Det var ikke en aktivitet som fristet til gjentakelse. Eline ble derfor sendt ut for å tigge etter skyss. Jeg mistenker at hun må ha spilt halt, for fem minutter senere hadde hun sikret privatsjåfør. Den trivelige Bodødamen Eva kjørte oss til etappens startpunkt. Med tolv dagsrasjoner i sekkene la vi ut på turens lengste etappe. Regnværet var stritt og motet middels godt. Siden turens spede begynnelse har jeg spredd skremselspropaganda om bakken opp fra Sulitjelma. Vi satt innbitt en fot foran den andre. Etter kort tid…

Jeg vil selvsagt lese mer

STORVANNSGAL

Ingen kommentarer

Med såre føtter ankom vi Lønsstua. Her hadde Karoline digitalt jobbintervju morgenen etter. På dette tidspunktet visste ikke representantene fra arbeidsplassen at hun går Norge på langs. Klesvalget og Fantasi-spillet i bakgrunnen var dermed noe uten kontekst. Jobben ble uansett hennes, og sykehuset har signert en stjerne. På vei mot Trygvebu var det høst i luften og i fargene som kledde landskapet. Etter hvert gikk vi over i nydelig blåbærskog, og vi plukket så lenge tiden tillot. Bærene ble dessert til lunsj, toppet med sukker. Og regn. Det har nærmest blitt en regel å få nedbør i lunsjen, og Karoline…

Jeg vil selvsagt lese mer

VADELAND

3 kommentarer

Vi la i vei fra Umbukta etter to dager i sus, dus og brusrus på Mo. Trude hadde pakket storsekken og skulle holde oss med selskap et par dager. Det ble lagt ambisiøse planer. Jeg mente tredve kilometer og tusen høydemeter var vel mye første dag på tur, og foreslo forsiktig noen retrettmuligheter underveis. Det viste seg å være unødvendig, Trude var nemlig sulten på litt mosjon. Når kvelden kom var det utvilsomt mitt ganglag som bar mest preg av anstrengelsen. Besøket så provoserende og imponerende upåvirket ut. Det finnes kanskje noen der ute som vil kalle meg litt rotete.…

Jeg vil selvsagt lese mer

KRATTFJELLDAL

2 kommentarer

(OBS: Dette innlegget skulle egentlig blitt postet før «Plaskorana». All skyld hviler på digital manager!)  Fra nederst i Viermadalen satte vi nok en gang kompasskurs nordover. Vi steg straks inn i Børgefjell nasjonalparks nærmest urørte villmark. Det var magisk. Slike omgivelser er til for å ta seg god tid. Stoppe opp. Lytte til stillheten. La den enorme naturen røre ved en. Sånn ble det ikke. Værvarslet bar bud om liten storm, og vi ville helst ri han av innendørs. Heseblesende marsjerte vi i retning Ranserbua, en åpen koie. Det er utrolig hva kroppene våre kan få til med tak over…

Jeg vil selvsagt lese mer

STØTT REDD BARNAS ARBEID

3 kommentarer

Det er et utrolig privilegium å gå Norge på langs. Naturopplevelsene underveis er store, men menneskene gjør vel så sterkt inntrykk. Det er så mange vi vil huske for engasjement, velvilje, omsorg og raushet. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet, og gang på gang vist hvordan folk ønsker å bidra. Vi gjerne benytte anledningen til å samle inn penger til Redd Barnas arbeid. Redd Barna jobber for at alle barn skal overleve, lære og være trygge. Det er nå erklært hungersnød i Gaza by, og situasjon er uutholdelig. Barn er særlig utsatt. Nesten alle barna i Gaza står i fare for…

Jeg vil selvsagt lese mer

PLASKORANA

Ingen kommentarer

Fra Tverrelvnes gikk vi opp i fjellet, der åpent landskap ventet. Omgivelsene var flotte og stien strøken. Vi kikket bort på Hatten, og forstod hvorfor Hattfjelldal heter Hattfjelldal. Med lave forventninger og vinden imot, tok vi noen kast hver i Brundreinvatnet. Fangsten uteble, men heldigvis er dette uvesentlig for oss. Karoline mener essensen i vår fiskeglede er å få løs sluker som setter seg fast, og jeg er helt enig. Vi overnattet på Krutvasshytta og gikk så ned til Røsvatnet. Plutselig dukket det opp to blide ansikter på en terrasse like ved veien, og vi ble invitert opp. Rannveig og…

Jeg vil selvsagt lese mer

¿Una caminata con gas? ¡Sí, gracias!

6 kommentarer

På Skorvasshøtta ventet hviledag. Vi benyttet anledningen til å utforske nærområdet, men forflytningsradiusen var kort og bevegelseshastigheten lav. Smågodt og is fungerte som bærebjelker i kostholdet. Vi gikk videre i retning Røyrvik. På veien leverte Emilie flere storslåtte musikalske innslag, deriblant Mo i Rana-sangen. Så la vi Piano Man under lupen, og slageren ble snart en theme song. Vi gikk over i terrenget og slo leir på østsiden av Styggdalsfjellet. Navnet er trolig gitt av et menneske i alderen 7-15 år som er dritt lei tur, for her var det veldig fint. Karoline fant også en halfpipe å sette opp…

Jeg vil selvsagt lese mer

SJOKK OG VANNTRO

1 kommentar

Det nærmet seg slutten på Blåfjella. Kvelden før planlagt ankomst til Lierne slo vi leir på en nydelig slette. Jordsmonnet var uten sidestykke og teltpluggene gled ned som smør. Etter en lang tørkeperiode kom det om morgenen et voldsomst nedbørsvær. Jeg hadde en liten lekkasje i taket, nesten som innlagt vann å regne, bare barnematen sammenlignet med utsiden. Trommingen på duken umuliggjorde verbal kommunikasjon mellom boenhetene. Via satellittmeldinger ble avmarsjen stadig utsatt. Så skjedde det. Katastrofen. Hendelsen. Kanskje har det blitt smurt tjukt på tidligere, men nå eier jeg knapt ord sterke nok. På jakt etter et knekkebrød kikket jeg…

Jeg vil selvsagt lese mer

KARSK I TORRISAUS

1 kommentar

Fra Gaundalen gikk vi videre til Holden fjellgård. Stedet var nydelig og hytten veldig søt. Den gode søvnen uteble imidlertid for oss begge, regnet styrtet og tordenen skrallet utenfor. Gulvet var også såpass lite vannrett at Karoline måtte anstrenge seg for å ikke trille ut av sengen. Og kanskje var vi fortsatt litt høye på vår nye pers i BT-quizen. Været roet seg og temperaturen ble perfekt. Vi rigget oss til på et deilig nes for mat og fiske. Med litt få timer på øyet, presenterte jeg dagens middag som karsk i torrisaus. Karoline mente jeg viste rask i integrasjon…

Jeg vil selvsagt lese mer

ROMERIKET

Ingen kommentarer

Fra Meråker satte vi turen på pause noen dager. Karoline ventet i Levanger med familien sin, mens jeg reiste hjem i begravelse til farfar. Farfar heiet på oss fra første stund, og han ville digget å gå Norge på langs. Farfar er med på tur, i hjertet. Tilbake i Trøndelag forsatte den bemerkelsesverdige gjestfriheten. Så mange oppmerksomme, snille og rause mennesker. Bare noen hundre meter fra matbutikken på Meråker, rullet en kvinne ned ruten og spurte om vi trengte skyss. Ved Veresvatnet var det en ny bil som stoppet. Inni satt Frank, som var på vei hjem fra hytta. Han…

Jeg vil selvsagt lese mer

MYGGEN PÅ RYGGEN

Ingen kommentarer

Fra Nedalshytta vandret vi til Storerikvollen og nordover mot Bjørneggen og Meråker. Trøndelag har så langt levert milevis over mine lave forventninger. Sylanmassivet var et enormt skue! Vi kan ikke annet enn å sitere gode, gamle Thor Heyerdahl: «det var et lite stykke forbedret Jotunheimen i de mest idylliske omgivelser.» De siste dagene har vi begynt utforskingen av ekspedisjonslitteraturen. Eline leser om Nansens ferd over Grønland og jeg om Ingstads tid som pelsjeger i Canada. De var unektelig noen hardhauser, men vi setter spørsmålstegn ved graden av sannhet i noen av historiene deres. Samtidig er vi glade ikke alle detaljer…

Jeg vil selvsagt lese mer

MYGG OG ANLEGG

3 kommentarer

Fra Røros gikk vi langs veien i varmen. Etter 13 km så vi det nødvendig å spise fire is, og så ruslet vi videre fra Glåmos. Over i terrenget endret faunaen seg, og dyr med vinger svermet rundt og landet på oss. Det siktes her ikke til vandrefalk eller hønsehauk, heller ikke hornugle. De frekventerende skapningene var mygg, knott, klegg og blindinger. Stikkene lot ikke vente på seg. Følgelig trosset vi den høye temperaturen og pakket oss inn. Vi sørget likevel for at solen fikk skinne på et lite felt i ansiktet, da vi nesten var blitt bleke om nebbet…

Jeg vil selvsagt lese mer

ARKIV